Siden vi først er på Color Line sin båt fra Kiel til Oslo, så valgte vi å ha det litt moro! Vi lagde en liten intern fotokonkurranse. Reglene er enkle – det må være et selvportrett med en forklaring.

SIGBJØRNS BILDE:


“Frihet”
Å ligge på en helikopterplass og bare være til, det er hva jeg kaller en smak av frihet. På denne helikopterplassen lander helikopter og plukker deg opp, om du skulle falle om, som jeg her har gjort.

IVERS BILDE:

“Shopping”
Shopping-mulighetene på color line båten er nesten uendelige. Her står jeg stiv av beundring for hva man får plass til på en båt!

MATHIAS’ BILDE:

“Kunst”
Color Line er full av ulike flotte skulpturer og kunstverk. I dette bilde har jeg prøvd å kopiere alt det kreative som finnes på denna båten.

EDVINS BILDE:

“Utmattet”
Det er mye å gjøre på Color Line. Derfor kommer middagshvilen raskere enn hva man skulle tro. Heldigvis er båten stor, og en ledig og rolig krok er som regel å finne.

ESPELANDS BILDE:

“Svalestup”
På en båt som er 50 meter høy, kjenner man lysten til å utføre et stup. Heldigvis er det mulig å gjennomføre “stup” i båten, enten i badelandet eller på trappegelenderet. Frihet på sitt beste!

Hvilket bilde er ditt favoritt-billde?

Etter tre uker på tur er det kun en ting som er bedre enn å komme tilbake til mor og far: En natt på hotell. I dag har vi igjen sjekket inn på Norges største hotell, nemlig Color Line sin båt fra Kiel til Oslo. Skal vi være helt ærlige så har vi jo nesten ikke fått dusjet i det siste, og da var det helt fantastisk å få en varm og god dusj – med shampoo inkludert. Som om ikke det var nok har de

ansatte på båten vært så hyggelige med oss, at de inviterte oss opp i kapteinens styrrom, eller broen som det kalles på fagspråket. Vi fikk boltre oss med 330 graders utsikt, prøvesitte kapteinenes stol, stille spørsmål og smake på kapteinenes egne berlinerboller. Vi fikk til og med spurt om de kanskje kunne legge til kai i Fredrikstad i stedet for Oslo, noe de ikke var helt sikre på om de ville gjennomføre, men det er jo lov å håpe…

Se film fra det hele i vinduet under!

Vi har fått inn utrolig mange svar på hvem den skyldige skulle være, og de aller fleste av gutta har blitt mistenkt av dere lesere. I krimgåten som du finner HER la jeg inn tre “pekepinner” som kunne avsløre hvem denne karen skulle være. Disse tre hintene er:

Den lange armen med overraskende lang rekkevidde

.
.
.
…“McDonalds gutta!” Jeg ser den lange armen til Mathias strekker seg mot et kjøpesenter…
.
.
.

Den perfekte pommes frites-skål

.
.
.
.
.
.
.
.
…Mathias hadde tatt av seg capen og lagt den i fanget…
.
.
.
.
.

Med brillene på er han umulig å lese

.
.
.
.
.
.
.
.
…Han glemte riktignok de nye oakleybrillene, men de matchet t-skjorta så…
.
.
.
.
.
.
.
.

Det var altså tre ledetråder som pekte på Mathias som det skyldige skurken. Han har en lang arm, så selv om han sitter på bordet ved siden av vil han rekke bort til pommes fritesen. Han lot brillene være på. Han har et dårlig pokerfjes og trengte brillene for å ikke bli avslørt med et usikkert blikk. Til slutt, han la capen i fanget som skaper en perfekt skål til å ha pommesfrites i uten å bli oppdaget.

Det var hele 6 stk som klarte å se at den skyldige var Mathias Pettersen, riktignok ingen som hadde alle hintene med i sin forklaring. Med 6 like svar ble det en god gammeldags loddtrekning, og vinneren er:

Camilla Bremvik! Vi gratulerer, og du vil få to tusenfrydbilletter tilsendt i posten :)

Espeland har introdusert oss for en del nye ord-kombinasjoner på denne turen. Gutten er glad i rim, og har brukt blant annet overskriften her i flere situasjoner på turen. På søndag hadde vi en transport etappe gjennom flere land. Når kvelden nærmet seg ble som kjent gutta sultne. Vi befant oss for tiden i Østerrike og vi var enige om at det hadde vært godt med pizza. Klokka begynte å bli mye, så vi måtte finne en restaurant før alle stengte. Ved første mulige spisested, vrenger espis Bodil i retning nærmest mulig inngangsdøra. Alle gutta er glade og gleder seg til pizza, helt til vi hører et brak. Bodil er som kjent en del høyere enn det vi er vant til. Ut av restauranten var det nemlig en markise som Bodil ble litt for godt kjent med. Bilen klarte seg uten en skramme, men markisa fikk seg en liten bulk. Selveste pizza sjefen kom ut og lurte på om vi hadde forsikring. Han var ikke så stø i engelsken sin, men han hadde med seg en oversetter. Vi satt oss ned og kjøpte de feiteste

Espis rykker opp på tabbekvota

pizzaene han hadde, i håp om at det skulle være betaling nok. Han var tydelig glad i markisa si, så vi forstod fort at her må vi komme med et tilbud. Vi var enige om at det var best å finne en løsning her og nå og unngå en forsikringssak. Skaden var minimal og etter en liten forhandlig ble vi enige om en sum vi begge var fornød med. Stemninga var god, og vi ble enige med sjefen at vi skulle komme å spise her igjen neste gang vi var i området, bare den gangen med en litt mindre bil. ☺

_Dette innlegget skulle egentlig vært publisert på søndag, men siden det nesten ikke finnes internett på offentlige steder i Sveits, Østerrike og Tyskland fikk vi ikke lagt det ut før nå. Vi er nå i Hamburg, men du kan lese dette og tenke at du skulle lest det på søndag.
_
Dagen i dag startet litt i seneste laget for noen av oss. Eller, dagen startet jo da sola stod opp, men for meg, Espeland og Iver dro timene ut siden vi ble liggende i baksetet og sove, selv etter at Edvin

og Mathias hadde begynt å kjøre. Plutselig våknet vi klokka ett av at gutta sa vi var på MacDonalds. I Italia! Det gjorde oss naturligvis veldig glade. Og enda gladere ble vi da vi fant ut at de hadde BigTasty, MacFlurry med brownies-smak og mange andre lokale spesialiteter. Frokosten var reddet!

Da var vi bare noen minutter unna grensa til Sveits hvor vi (som våknet sent) har tilbragt mesteparten av dagen. Sveits er egentlig et veldig fint land. Her tror jeg vårherre virkelig har storkost seg da han skapte verden. De majestetiske fjellene blir bare høyere og mer spesielle for hvert fjell du ser. – Se på det, det ser ut som et sandfjell, sa Espeland til meg nå, samtidig som han peker og manøvrerer Bodil nedover de svingete bakkene. – Nå har vi femten biler bak oss, forteller han entusiastisk. Det er nesten ny rekord. Vi har så langt sett fire andre biler (og bobiler) som har måttet gi tapt for de bratte bakkene, men Bodil går fortsatt svevende godt.

Tidligere i dag har vi også stoppet langs en elv og badet i det som etter temperaturen å dømme var smeltevann fra Alpene. Nå er vi på vei inn mot Lichtenstein, for å få et nytt land på lista. I kveld håper vi på å overnatte et sted i Tyskland. Vi tar det litt som det kommer, vi har jo ikke dårlig tid, skal ikke være i Kiel før onsdag. Livet er deilig på Bobiltur!

Bildeserie med 3 bilder — bla ved å trykke på pilene

Vi Penthousegutta er ofte litt seine med å få med oss det som er inn. Men som vi liker å si: Bedre seint en aldri. Vi har derfor tatt noen plankebilder på tur. Vi har ikke vært gira på å gjøre noen dumme planks som kan ha hatt påfølger av skader, derfor har vi holdt det innenfor sikre rammer. Og vi har kun tatt 1 plankebilde av hver. selv om vi utvider våre horisonter av modernitet, kan vi ikke ta helt av i første omgang.

Har du sett på makan gitt
tenkt at vi moderne har blitt
Vi har posa som planken
Noen må vel gi oss lanken
Planking er fett
og ganske lett.
Alle sammen prøv
om det er i høy eller i løv.
Tips du her kan få
Og du glemmer ikke hvor du lå

Bildeserie med 5 bilder — bla ved å trykke på pilene

Vi er egentlig ferdig med å besøke fornøyelsesparker, men vegg i vegg med vår camping, Pylon, i antibes lå selveste antibesland. Med en stor port til inngang var det gratis entre, så klart mot at hver attraksjon kostet en euro eller to. Parken var lit annerledes enn de parkene vi har vært i. Den var mindre, den åpnet ikke før kl 6 på ettermiddagen og holdt det gående til langt på natt, og det var mye farger og lys. Høres ikke dette litt kjent ut!?
Antibesland er rett og slett Frankrikes eget momarked. De aller fleste attraksjonene var med andre ord kjent for øyet, bortsett fra noen værstinger, vi er jo tross alt i Antibes i Frankrike. De hadde laget en tømmerrenne som faktisk så veldig moro ut. Uten å ha prøvd den kunne den absolutt vært på nivå med de andre tømmerrennene vi har kjørt. De hadde en liten gokarbane som også så fristende ut, men ikke fristende nok til å sette seg bak rattet. Ellers var de samme bodene på plass, og de samme ”karusellene” som kun har en egenskap; snurre rundt og rundt sin egen og et par andre akser.
Kresne karer som vi har blitt på tur lot vi karusellene fylles opp av andre gjester, i hvert fall til det ble mange nok til å trykke på startknappen, for mange folk var det ikke. Vi tok det hele som en koselig kveldstur og ble enige om at det var moro å føle seg så nærme Mysen, men fortsatt så langt unna.

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Marineland var aldri på vår plan over parker å besøke, den var i utgangspunktet utenfor vår rute. Men grunnen mye lobbyvirksomhet ble Rivieraen og Marineland en stor del av turen. Dette førte dermed til at vi allerede før vi dro til Marineland, hadde vi store forventinger. Jeg (Espeland) hadde funnet ut at dette var verdens største ocenarium (hvis noen kan fortelle oss hva det er, så blir vi glade), og Pettersen var supergira på spekkhoggershowet. Da vi i tillegg fant ut at det var et nattshow med både delfiner og spekkhoggere akkuratt den lørdagen vi skulle dit, ble det både hæler i taket og tenner i tapeten til vår kjære Bodil.

På grunn av det allerede nevnte nattshowet bestemte vi oss for at det ikke var noe vits å stresse inn i parken. Noe som resulterte i at vi ikke var der før nærmere halv 4. Vi begynte med å titte på pingviner og seler. Før vi fikk øynene opp for sjøløveshowet. Det var svære beist av noen dyr, som gjorde triks som virket fysisk umulige. Grunnet dyrenes store masse laget de noen enorme plask da de hoppet ned i vannet. Noe som resulterte i et par stykk bløte gutter – deilig i varmen. Apropos varme, etter noen snaue timer hadde varmen og solen tappet oss så mye for krefter at vi bestemte oss for å gå fra parken ut til stranden – for heller å returnere seinere.

Etter noen timer på stranden, en god kveldsmat og litt avslapning dro vi tilbake til parken i ni tida, klare for nattshow. Dette ble underholdende, her så vi delfiner gjøre nye og spennende triks. Blant annet var det en delfin som hadde en rokkering på nesen samtidig som den sto på halen – jeg sier bare WOW. Men det som helt klart tok pusten fra oss var spekkhoggerne, de hoppet, tok salto og sidelengs, svømte opp ned og på siden. Gjorde ting et så stort dyr ikke burde ha mulighet til. Hele showe ble avsluttet med tre spekkhoggere som hoppet, mens fyrverkeriet sprakte i bakgrunnen. Spektakulært. En fantastisk kveld ble fullbyrdet da Edvin fornøyd sa: “Spekkhoggere er så fine og koselige – de er så harmoniske!”

Bildeserie med 15 bilder — bla ved å trykke på pilene